"Mango madness"

Mangosesongen var kommet for fullt. Alle i rundt oss gikk å tygde på en mango. Bare minutter etter dingien var dratt opp på stranda kom noen gutter og ga oss mangoer.

Når vi smugtittet inn i husene vi passerte så vi mangoen ligge utover gulvet

Når vi spurte noen om hva de skulle i dag, eller hva de hadde gjort eller hvor noen var, svarte de alltid "out picking mangos". Det var det folk gjorde, de plukket mango. Mange spiste de selv, men mange ble sendt til fastland i gave til familen og venner eller solgt til naboøyene. Det var mangosesong på Waya.

Noen klatret rundt i trærne, andre hadde lange pinner og kidsa kastet gamle mangoer for å få de nye gode til å ramle ned:)

Og vi fikk smake, plukke og ta med oss ombord så mange vi bare ville. Jeg har aldri før spist så mango i midt liv!

Trærne var fulle og det var mange trær.

I <3 MANGO :)

Fiji cruising

Så fikk vi et lite besøk av byllepest eller noe lignende ombord, smittsomt var det iallefall og sårene grodde aldri. Så her var vi på aboteket og viser frem og får medisin. Jeg slapp heldigvis unna:)

Så var det en tur innom markedet i Lautoka for proviantere litt for seilasen rundt på øyene

Jenny kjøper kava. Det gir man i gave til høvdingen når man kommer til småsteder.

Björn følger den lokale moten og har kjøpt seg sulu(gutteskjørt). Og så var vi klar for turen rundt for å finne noen kule øyer utenfor Nadi. Vi satset på ei øy som Waya, og seilte tidlig avgårde neste morgen.

Nå som kaptein diesel har gått i land ville vi prøve oss på eco-travel og kun seile. Det blåste desverre ikke så mye eller rett vei så vi kom ikke lengre enn 10 nm første dagen og ankret opp på ei anna øy som heter Vomo.
Jeg tok en Thor Heyerdahl og hang på slep i jolla på vei hit for å ta litt bilder, men det var ikke så dramatisk og like mange haier som i kontiki da.

Med lite vind på seilasen måtte vi selfølgelig ta en badestopp for å spille litt vannpolo

Etter en killing soloppgang neste morgen

rodde vi i land. Vi vandret rundt på øya som vi ikke viste noe om.
Det viste seg å være ei superfancy resort øy og da de oppdaget oss der ble vi kjeppjaget ombord igjen. Her hadde de nemlig gjester som betalte 15000 euro natta og det siste de ville var å ha oss båtfolk i solbleket tøy vimsende rundt på de fine strendene sine. Så vi rodde slukøret ombord igjen og trasssnorklet litt rundt på revet deres før vi dro videre.

Womos idylliske strand

Neste stopp på veien mot Waya ble på øya Navandra. Øya var ubebodd og hadde flotte strender. Her fikk jeg spradet litt rundt og det var fantastisk flott rev her å snorkle på:)

Pacific Harbour - Shark Dive

 

Etter Leleuvia seilte vi til Pacific Harbour i ens aerend aa dykke med haier. Droemmen var jo aa se Tiger haier, utrolig spennende, de blir jo saa store.

0830 hentes vi lobbyen paa et hotell like ved hvor baaten ligger fortoeyd. Vi kles opp og kjoerer ut til revet. Saa hoper vi uti og gaar rett ned paa 30 meter og det i full fart. Vel nede legger vi oss (16 dykkere) paa rekke og raa for aa se paa haimatingen. Vi ligger paa bunnen og bak oss staar de fra senteret med staalpinner som de dytter for naergaaende haier vekk med. Saa begynner matingen av Bullsharks (den haien som dreper flest folk og vi er ikke i noe bur) de har en soeppelkontainer med tunfisk hoder i som de svoemmer over oss med og aapner saa de daler ned rett foran nesen vaar, og der kommer haiene inn og sluker de. droeye 3 meter lange haier og 18 av de. Den ene var saa naerme som 1 meter.  Her henger vi i 17 minutt foer vi nisvoemmer opp paa 10 meter, legger oss paa rekke igjen for aa se paa mating av hvitetip reef shark og grey reef shark. De er skikkelig naergaaende og jeg strekker ut hendene og klapper et par. Saa blir jeg oppdaget og faar en streng pekefinger rettet mot meg, og han som mater viser meg at han har jernhansker paa. Saa kommer en gigantisk moreeel opp og vil mates ogsaa. Han som mater klapper den paa hodet og mater den.

Opp en tur og 45 minutters pause, for aa svoemme ned til 15 meter og see paa flere bull sharks, 25 stykker tilstede denne gangen, og en mann staar aa mater dem for haand. 35 minutter senere og iskald er dykket ferdig. Det var utrolig mye annen fisk som ville ha litt mat ogsaa, saa mye aa se paa... vell verdt turen kan man si:) Det fine med hele opplegget er at noen av pengene de faar fra oss gaar til eierene av revet. Revet er fredet mot fisking, og de tar proever av haiene for aa etterse at de ikke skaper ubalanse med aa mate dem. Fint opplegg.

 

Naa har vi seilet vider og befinner oss nord for Nadi paa hovedoeya, her skal vi cruise litt rundt paa oeyene de neste dagene. Andreas har forlatt baaten og vi er bare 4 ombord no, veldig romslig og god stemning for tiden :) 

Leleuvia "Paradise Island"

Jada, enda flere hvite strender og palmer. Vil det ingen ende ta? Jo, desverre. Countdown.. Om 18 dager seiler vi fra Fiji mot New Zealand. Men i mellomtiden, litt mere paradisøy:)

Her får du alt en seiler som har vært ute ei stund drømmer om: Hvite strender, koraller med mange fisk, dykkesenter, mulighet til å ta ei natt i land uten at det koster deg ei formue, restaurant, bar og ikke minst gratis internett. Og for første gang på mange mnd er bloggen min oppdater til dagens dato: 12.11.2013 :)

Og ikke minst verdens fineste eremittkreps <3

Her lå vi oppankret ei stund og tok noen dagsturer ut å dykket. Jenny har vært på opplæring sammen med Andreas og etter to testdykk tok jeg rollen som instruktør. Jeg er ingen instruktør, men med Jenny i et tau på armen kjentes det greit og jeg tok henne med ned til 10 meter på et 45 min langt dykk. Der fikk hun virkelig prøvd seg som dykker, flasken løsnet under dykket, jeg festet den igjen og Jenny var helt rolig hele tiden. Så det var gøy:) ellers så hadde jeg en fender på slep på den andre hånden slik at de ombord lettere kunne finne oss. Dagen før hadde jeg og Björn vært ute og da uten noen fender, vi måtte vente 30 min før de fant oss, det var ikke så gøy.

Jeg og Björn leide oss ei hytte på stranda.

Men så ble Björn sjuk. Vi har alle vært litt sjuke i det siste. Det begynte med Dag og Andreas som fikk magasjau og holdt det gående ei natt eller to, jeg fulgte etter i en light versjon over natta med feber neste dag, og Gry måtte også kaste inn håndkle. Så kom Björns tur da, så jeg fikk tilbringe dagen med å være sjukepleieren i forholdet til ei forandring:) Til mamman og pappan til Björn: Han er frisk igjen nå:)

Jeg gikk tur rundt øya, den var ikke så stor. Turen tar vanligvis bare 20 min, men jeg leter jo etter fine skjell så det tok vel nærmere en time og med resultat. På turen traff jeg også denne havslangen som slappet av under en kvist..

Den ene dagen vi kom tilbake fra dykking hadde det blåst opp en del og Gry greide ikke å ta seg til båten. Så hun bestemte seg for at hun hadde fått nok som hun sa, og så var hun plutselig flyttet i land og dro videre. Jeg hadde en fornemmelse av at hun ikke visste hva hun bega seg utpå når hun joinet vårt primitive liv ombord og det viste seg å være rett.. Håper hun får en bedre ferie på land. Vi seiler videre om en times tid mot Pacific Harbour hvor jeg skal dykke med kanskje 8 haityper inkludert bullshark og tigerhai håper jeg... Veldig spent:)

Levuka

På veien til Fiji slo fiskelykken til igjen. De er ganske stilige disse Mahi-Mahi når de dras opp, for de skifter farge. Den er blå og gul i vannet og her har den blitt helt gul.

For så å bli grå.. Jenny er skikkelig fornøyd siden hun har designed sluken den bet på.

Mmmmm... mye god mat:)

Første stopp på Fiji var Levuka. Denne byen var det første byen på Fiji i sin tid, med mange gamle bygninger og fasadene minnet meg litt om usas ville vesten.
Da vi ankom måtte vi klareres inn i landet, og de var veldig strenge her. Vi skulle egentlig ha sendt en mail før vi ankom, men slapp billig unna. Etter litt kjeft og noen telefonsamtaler. Så fylte vi ut sjemaer og klarerte ikke inn noe "holy water"..

Så ble alle spylet rene på dekk til stor underholdning fiskerne på båtene i nærheten:)

Her var det lite turister, vi fikk ligge til kai for en billig penge og jeg fikk smakt på kava for første gang. For en kultur forskjell må jeg si. Her var folk utrolig imøtekommende, alle på gata møtte deg med å si "Bula" for hei eller "Bula Vinata" for velkommen. Noe helt annet enn på Tonga der folk knapt turde å se deg i øynene. Vanligvis med slik vennlighet kommer "husling", folk for å lure deg, ha pengene dine på et vis, men ikke her. De ville bare helt ærlig være venner og ønsket oss alt godt:) Her er vi på lunsj besøk hos noen vi ble kjent med kvelden i forveien.

Så fylte Andreas 30 år og det måtte jo feires.

Ha'afeva "Griseøya"

Så leste vi oss frem i seil-guide-boken til at her var det fint å ankre og at her ville de lokale ta imot oss med åpne armer. Så kom vi frem og selv om vi har tre dingier til rådighet er dingiløsningen stort sett terningkast 1. Vi er jo seks pers ombord, og den eneste dingien som har plass til alle er for tungt til å padle og motoren fungerer ikke. Den andre er en liten robåt, tar tre pers på en god dag, ikke noe å dra på langtur med siden åregaflene ikke holder årene på plass og er ellers utrolig ustabil, i vær og vind kan man nesten bare glemme det. Alternativ nr 3: en oppblåsbar kano, (favoritten for tiden) tar for tiden 3 pers, men kun i fint vær. Så da det blåste opp på ankringsplassen vår, flytter vi like godt i land for ei stund.

Så Andreas og Dag har et telt de sover i og vi andre sov i hengekøye, og selfølgelig helt nede på stranda.

Etter ei natt på stranda hadde de lokale barna funnet campen vår, så selv om de lokale kanskje heller ikke her var de mest imøtekommende med åpne arme typen folk, virket det som om barna virkelig elsket oss. Og defor nektet å dra, de satt på stranden og var egentlig veldig søte, men etter flere timer men de få sanger kunne som "kumbaya my lord" og andre bibelsanger fikk vi litt for mye, når vi egentlig hadde sett frem til litt bok lesing i hengekøya.

Her er en av søtingene i et tre like ved.

Boklesing i hengekøya

Photo time on "Pig Island"

Sånn så stranda ut etter at grisene hadde rensket den for småkryp. Disse grisen snuste rundt oss på nattestid og syntes campsite var spennende med matrester å plukke opp.

En av de lokale tenåringene "John" som mater grisene sine med kokosnøtter, hva annet? Han var så utrolig søt, han lo akkurat som han "Same mørkhudede" i "Svidd Neger" :)

Så ble vi kjent med Junior, en lokal helt og selvutnevnt bodybuilder. Han hadde til og med en egen gym hjemme hos Mamma:) her fletter han en Tongan basket av palmeblad. Den brukte vi til å bære grisen vi slaktet. Vi tenkte at siden vi var på ei øy med så utrolig mange griser, og da mener jeg mange! Øya var ikke så lita, det tok vel 2-3 timer å gå i rundt. Men alle folkene bodde på et inngjerdet området hvor grisene deres sprang løse, det var vel 300 folk som bodde her innenfor gjerdet på noe som må ha vært 1/4 av øya og sammen med dobbelt så mange griser, og grisungene var så utrolig søøøøøøte. Men vi alle likte jo å spise "svinemat" og innrømte at vi syns tanken på en helgrillet gris ikke var det verste som kunne skje oss. Så da var det den tanken dukket opp da "du burde ikke spise noe du ikke tåler å drepe"

Så Björn tok ansvar og drepte en gris for oss.

Litt groteskt, meeen liker du bacon får du tåle å se det!

Ikke verdens mest humane måte å drepe på og helt klart rent ulovlig i Norge, men ser da så fredelig og søt alikavel da den bæres avgårde mot matfatet.

Grillings på gang sammen med kompisen til Junior, Charlie. Den lokale ganstern, med hjemmebryggeri, plantasje og mange avanserte finger gestikuleringer som jeg prøvde å lære meg. Han var litt vel gangster da senere på kvelden, etter jeg gikk hjem. For da hadde han visst godt til angrep på de stakkars kineserne som hadde åpnet butikk på øya noen mmd tidligere. Han hadde visst nok drukket litt for mye av sitt supersterke, nærme 80% hjemmebrygg lagd av gjær, sukker, ananas og vann, brygget en ukes tid og så klikket helt og banket opp lille kineser og blitt sendt i fengsel den natta, og kinesern på sykehus stakker. Her gestikilurer vi freedom, noe som virkelig er litt ironisk i sammenhengen:)

Her sitter vi på Tonganvis og spiser gris på ei flettet matte sammen med Junior, Charlie og Netty.

Utenfor "china shop"

Gjengen utenfor volleyball banen. Det var foressten en veldig fin greie her på øya (alle guttene bare da vel og merkes) møttes hver kveld for enten å spille volleyball eller rugby. Her var alle i superbra form i motsetning til de andre stedene vi har vært i stillehavet.

Disse kids traff jeg på stranda, de lærer jo ikke engelsk før skole alder her, men da jeg kom gående langs stranda ropte de til meg " come and swim bitch" jeg håper det er noe de har plukket opp fra tv eller noe.

Denne øya hadde 6 kirker, med 6 forskjellige trosamfunn. Her har "katolske Dag" prøvd den Mormonske kirka og fått et skjørt i gave fra de lokale, noe han er tydeligvis veldig fornøyd med :)

Her har vi lagd bål av gamlekokosnøtter.

Så på ei paradisøy så vi ei øy i horisonten, og vi kunne ikke slutte å undre på om gresset var grønnere på den andre siden?

Så bars det ut i kanoen da, jeg, Björn og Jenny. Her prøvde vi å løse mysteriet med kokosnøtter. Hvorfor smakte de store flotte gjær, og hvorfor var noen gule? Et skikkelig mysteriet..

Huleboer Björn klater opp for å hente et utvalg forskjellige til smakstesting.

Jeg slår til med macheten (may it rest in peace etter Jenny mistet den overbord midtfjords på vei tilbake). Jeg slo også til med macheten dagen før, men på et litt mer komisk vis da. For da lå Björn og leste så fredelig i hengekøya, imens jeg var ute å hugde ned litt kvister til bålet. Så skulle jeg bare, som så mange dumme ting jeg gjør starter: skulle bare. Denne gang da: Slå macheten fast i stammen på treet der den brukte henge, men det fikk jeg ikke riktig til, den ville liksom ikke henge der, så jeg prøvde desperat gang på gang. Så plutselig "BANG" der lå Björn på bakken, så hadde jeg jaggu kappet tauet av til hengekøya, Björn lå på bakken og jeg var ikke videre poplulær akkurat:) men nå er det heldigvis ei stund siden og vi kan le av det :)

Jeg prøver og Jenny fletter palmekurv. Etter innspirasjon fra Junior

Med resultat, her kunne øyfangsten beres i:)

Jentene i kano etter konosnøttslang.

Også litt eremittkreps da selfølgelig <3

Så hadde vi plutselig slått i hel ei hel uke på Ha'afeva å gitt:) og tiden var inne for å seile videre mot Fiji, men jeg må nok innrømme at øya får ei stjerne i boka ja ;)

Tonga; Noka'Alofa

Tonga, kjent for hvaler. Og dermed bar det på hval safari og med resultat. Til å begynne med var jeg skuffet over hele opplegget. Det foregikk nemlig slik:
Se hvalen, kjør båten så nærme som mulig, førstemann å hoppe uti og svøm for livet mot dem. De første 3 gangene vi gjorde det så stakk de bare av og vi så dem knapt, men så på runde 4 gikk det kjempebra. Det var en mor og en beibi, en rimelig stor beibi vel å merke. Det som skjedde denne gangen var at
moren la seg på bunnen for å "gjemme seg", kanskje litt vanskelig når du er 15 meter lang og veier 40 tonn men. Hun lå iallefall stille på bunnen og det var vel 15-20 meter dypt, og beibin lekte rundt henne. Den svømte opp og ned og frem og tilbake. Vi får ikke lov å svømme nærmere enn 10 meter, men på et tidspunkt svømte den rett mot oss og var så nærme som 5 meter og det var utrolig kult.

Her i Tonga gikk mennene i skjørt, og det var i grunnen veldig fint. Her er vi i hovedstaden. Tonga er et fattigere land enn de andre vi har vært i, og folk var veldig reserverte. Så det var ikke så lett å komme i kontakt med dem

Her henger palmeplader ute i sjøen for bleking. Disse lager de ei slags matte av som de surrer rundt hofta med et band utenpå. Et slags Tonga plagg som ble brukt i spesielle sammenhenger.

Så fikk vi treffe Gry, vårt nye besetningsmedlem. Hun er lærer og forskjellig, 43 år og fra Sandnes. Hun har reist i Fiji to mnd før hun joinet oss, så satser på at hun kan være litt Fiji guide for oss senere:)

Her er vi sååå glade!!

Rarotonga

Så kom vi oss sørover til hovedøya av Cook Island etter 8 dager til sjøs og to dager for sent som vanlig. Her møtte vi Jenny allerede første dag, og Camilla flyttet i land. Det var koslig med ey nytt familiemedlem ombord. Jenny er ei jente fra Ås, arkitektstudent og 25 år. Og her har hun blitt satt i arbeid med å fylle vann.

På Raro som de lokale kalt det, var det ikke all verden å ta seg til, et veldig turist/bryllupfelle av et sted egentlig, men man kunne få lappen på motorsykkel for en billig penge og dra ut på scootertur og gå på fjelltur. Ellers møtte vi på nye og gamle kjente yachtievenner. Til slutt var det tre svenske og et norsk flagg som vaiet i vinden langs kaia. Raro var greit nok, og vi endte jo opp med å være der 3 dager lengre fordi kapteinen vår for nå tredje gang greide å fucke opp utklareringen. Heldigvis har Björn tatt over som kaptein nå og jeg håper det går bedre de neste gangene.

Da vi kom inn til Raro låg denne pryden inne på kaia; nemlig Picton Castle som jeg drømte om å seile på for noen år siden. Her ble vi kjent med en nordmann som jobbet ombord, skikkelig hardkjør av en arbeidplass fikk jeg inntrykk av. Men han virket fornøyd og vi fikk ei omvisning, trivelig!

Ut på tur med Björn som eksosrype:) vi oppdaget at på andre siden av øya fantes en butikk som solgte Magnum is... Mmm..

Men vi cruiset ikke bare rundt, en dag tok vi turen opp på noe som het the needle, og vi tok den turen helt opp. Det innebar en nesten nær døden opplevelse for min del, da jeg klatret opp på noe som jeg ikke kom meg ned fra igjen..

Heldigvis var redningen nær og med Björn som har litt annen klatreærfaring enn trær på Kjønnøya og skværiggere, ble jeg reddet ned i godt behold.

Disse søøøte hundene joinen oss på veien <3

Beveridge Reef

Vi stoppet på veien til Niue på en atoll som var noe for seg selv. Det var en hvor alt det som dannet atollen var under land, en stor lagune beskyttet av rev som for det meste lå under vann. Her ankret vi og oppdaget at mange kom innom her og vi fikk henge med en familie som seilte i en 100 års gammel trebåt på 28 fot. En tobarnsfamile med 2 barn under 5 år, imponerende!

Her er vi på vei til Beveridge reef og på veien så vi mange hvaler som lekte rundt oss og vi prøvde å komme nærme, men hver gang vi nærmet oss så bare sank de ned i havet. Så her speider Björn og Jennie etter de mystiske dyrene.

På badestoppen prøvde vi å klatre opp ankret:)

Fantastisk flott vann vel fremme på revet, så ufattelig blått!

Her dro vi ut på snorkletur og endelig kom min innkjøpte speargun fra PANAMA til nytte da jeg fink spiddet min første fisk(på første forsøk til og med)

Björn var heller desperat etterpå for å få fanget en fisk også. Siden jeg greide det, måtte jo han også. Men uten hell desverre..

Til ankers i krystallklart vann

Så hoppet vi uti å dykket litt og fikk se litt forskjellig, her en stingray.

Det var også
Mange nysgjerringe haier her som svømte rundt og kikket på oss

Björn i supersikt, ser ut som han flyr og kanskje fryser litt..

Jeg henger og slenger litt i kjølen:)

Niue; Havslanger & Coconut crab hunting

Så kom vi oss til Niue og veien dit var tøff. Det første vi gjorde var å dra opp disse to raringen på fiskesnøret, og etter å ha pratet litt med en annen yacht kom vi fram til at vi ikke turde å spise de. Det finnes nemlig noe som heter cigutera, som er en sykdom som bor på rev og fisk som bor på rev får, dermed vi også har vi hørt. Så vi er litt forsiktige av oss:)

Videre blåste det noe enormt og vi hadde bare en liten flik ute på ene forseilet, kanskje bare 1,5 m. Vi lenset av gårde i ei snittfart på 6 knop, autopiloten vår "Gunnar" syntes ikke dette var noe gøy i det hele tatt og dermed ble vi nødt til å håndstyre. Det synes vi er veldig "jobbigt" som Björn ville utrykt, men vi kom da frem i godt behold og fortøyde i ei bøye i le av Niue. Her var det flatt hav.

Vi så at inne på kaien sto det en båt. En katamaran. Og da vi kom oss i land så vi til vår store forskrekkelse at det var "Blue Marble" som sto der. Våre venner fra Tahiti, og det sto wreck sale på hele skutesiden. Vi fikk så høre historien om hvordan sydhavsdrømmen endte brått for deres skyld. De hadde også fortøyd i ei bøye, den de ble tildelt. Så hadde alle dratt på land en tur, og da røk sjakkelen som holdt bøyen og båten sto inne på revet før de fikk gjort noe for å redde den. Kjølen, ror, propeller osv ødelagt. Alle 8 ombord (7 nordmenn) befant seg fortsatt på øya og vi fikk gidd litt klemmer og tatt noen pils med de skipsbrudne.

Her har Jenny funnet seg en gitar, og vår nye loale venn Beveridd spiller med på okulele..

Björn kastet inn håndkle etter en kveld med litt for mye rom sammen med Blue Marble gjengen og tok seg likegodt en strekk på grasmatta

Vi har jo for tiden ingen dingymotor, så her rodde vi inn og ut fra båten til land. Og så heiste vi dingien opp på kaia.

Så hadde vi noen fine dykk rett i frå båten der vi låg fortøyd. Sikta var bra og det var havslanger over alt. Det fantes to typer her, stillehavs typen og en egen helt unik for Niue. Jeg tror den vi så mest var Niuen. De er kjent for å være de mest giftige av alle slanger, men de har så små munner at de greier å gape over og bite oss. Iallefall pratet jeg med et dykkesenter som fortalte at de brukte å holde de i hendene og at det var trygt, de prøvde ikke å bite. Så min store mission ble jo nå å prøve å holde en slange. De er overhodet ikke ekle som landslamger, skikkelig elegante der de svømmer opp for å puste og søte når de chillern på bunnen. Jeg fikk aldri holdt en skikkelig, men strykt mange som svømte forbi.

Björn

En dag leide vi bil og kjørte rundt øya og jeg skulle virkelig ønske at man kunne vært her lengre. Så utrolig mye mektig natur å se på, flotte plasser og godt oppmerkede stier. Her er vi nede ved et av de mange naturlige bassengene rundt øya

På en liten vandretur

På kvelden ble vi med vår nye venn Beveridd på kokoskrabbe jakt, eller mer plukking syns jeg. Dette hadde jeg jo hørt så mye om og tiden rakk ikke til å gjøre det da vi var på Penrhyn. Disse krabbene spiser kokosnøtter, men de finnes ikke på så mange øyer. Her var det mange og de bodde i skogen, i Beveridds families skog. De kravlet i trærne og langs skråniger og plutselig var en på stien. De var litt ekle syns jeg for de lignet nesten på edderkopper.

Her er en som skulle "gjemme seg" på denne pinnen:)

Og selfølgelig krabbe til lunsj neste dag. Det smakte okei, nesten litt jord syns jeg.

Så seilet vi videre mot Tonga for å treffe opp med nytt mannskap. Det ble en dyr tur, den ene natten la jeg iphonen min på bordet til lading, og selfølgelig neste morgen hadde den fått seg en dusj av saltvann og fungerer ikke lengre. Men det som var litt komisk i tross for at det var en litt kjip situasjon var at Jenny ødelagte sin iphone på akkurat samme dag. Hennes historie er litt mer spennende da. Hun hadde nemlig med seg to badeender som hun hadde fått med en kompis og disse måtte vi fått tatt bilde av imens de tok seg et bad i stillehavet. Så hun puttet den flett nye iphonen i en netcom skranten semi-waterproof pose og hoppet uti. Planen hennes var jo å holde telefonen over vann hele tiden, men så kom det selfølgelig en portugisisk krigsskip manet og klistret seg på armen hennes, og hun fikk kavet seg ombord. Det med at telefonen var jo ikke det verste, da jeg fikk en sånn på meg i karibien fikk jeg bare en tråd over meg, men hun fikk hele manet på flere plasser og tråder over alt. Så hun fikk en skikkelig reaksjon, med muskelkramper i hele kroppen. Det så skikkelig vondt ut, og jeg følte meg så maktesløs. Vi visste jo at det ikke var farlig, bare vondt, så det var bare å vente til smertene var over, men det tok jo 30 min eller noe, stakkars jenta. Hun maser ikke så mye om badestopp lengre nå..

Les mer i arkivet » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013
hits